Kristine i USA: Hei igjen

Siden sist er Seussical vel overstått, noe som har etterlatt et stort tomrom i hverdagen min. Alle forestillingene gikk veldig bra, og på fredagskvelden var det så fullt at vi faktisk måtte turn away (aaahh, kommer ikke på hvordan jeg kan si det på norsk, sorry) over 30 stk! Haha, norsken min har jo blitt håpløs. Prøver liksom å oversette turn away direkte for å se om det gir mening, men det gjør det jo ikke... Huffameg. Det kommer seg vel når jeg begynner å snakke det aktivt igjen, vil jeg tro.

Før hver forestilling samlet hele castet seg i Mr. Stows klasserom, og gjorde vocal warmups og så står vi i en stor sirkel, alle holder hender og lukker øynene, og Mr. Stow sender rundt "a ball of energy" ved å klemme hendene til personene på begge sider av han. Så må man sende det videre og en person kommer til å få to på samme tid, og må da sende det tilbake i begge retninger. Så det er altså om å gjøre at Mr. Stow får de tilbake samtidig. Deretter er det "places Act 1!" Som blir møtt med "Thank you places Act 1!"

Før den aller siste forestillingen, lørdagskvelden, ba Mr. Stow alle seniorene om å fortelle om et godt minne, eller et råd eller noe i den retningen. Uææ, vi døde. Han begynte med meg. Jeg begynte å gråte etter ca. 5 sekunder, haha. Husker ikke engang hva jeg stammet frem. Til slutt bare snudde jeg meg og klemte Sarah, haha. Vi gikk rundt ringen, og folk begynte å gråte i hytt og pine. Før alle var ferdig var vi rundt i ringen og klemte hverandre, etterfulgt av "I love you." Men så var det jo showtime da. Sminken måtte fikses på, og det var vanskelig å slutte å gråte når man først var igang, men på en eller annen måte sto vi klar på scenen da gardinen? ble åpnet. Teppet? Ååh, Jesus da. The curtain.

Så det var det. Slutten av noe jeg virkelig elsket. Uansett hvor trøtte vi var, eller hvor langt etter med leksene vi var, var det ikke vanskelig å finne energien til å ha det gøy på den scenen. Jeg savner det utrolig.

Etter skolen gjør jeg ikke mye for tiden. Sarah kjører meg hjem som oftest, fordi Allison har softballtrening etter skolen. Tenkte på å begynne med track, men det var for mye rett etter musikalen, og nå har jeg klart å bli syk igjen. Har vært syk i en uke tror jeg. Begynner jo å lure på om jeg har fått kronisk forkjølelse eller noe, det vil altså bare ikke slippe taket. Hodepinen er det verste. Og at jeg plutselig får små "støt" som gjør at synet vibrerer, skikkelig ekkelt. Sarah skal ta med noe som heter Emergency i morgen, så jeg håper at det virker. Vil jo ikke være et forkjølt mess på prom. Speaking of, har fått ordnet frisørtime kl 11 på lørdag, og etter det skal jeg til Kelly T. for å gjøre meg klar med en del andre jenter. Det blir gøy, jeg gleder meg :)

Hmm... er det noe ellers som skjer? Ting foregår ganske rolig for seg nå for tiden. Jeg er klar for å komme meg ut av dette huset, det må jeg innrømme. Jeg har prøvd mitt beste å tolerere og ignorere forskjellighetene mellom meg og vertsfamilien min, både når det kommer til personlighet og andre ting, som renhold osv. Det begynner å bli, eller det er, frustrerende og jeg har liksom aldri lyst til å dra hjem etter skolen lengre.

Graduation nærmer seg med stormskritt, og med det kommer Open House-invitasjoner. Den dagen Allison og "min" er, er jeg også invitert til tre andre, tror jeg. Og ærlig talt har jeg mer lyst til å droppe vår for de andres. Ikke kjenner jeg noen av de som kommer, bare et fåtall personer, og det føles ikke riktig heller.

Så fra det standpunktet gleder jeg med helt sykt til mamma og de kommer, om bare 38 dager! Herrejesufader. Tenk at det har gått snart 10 mnd allerede! Utrolig. Men sant.

Sant er det også at jeg gruer meg helt sykt til å ta farvel med vennene mine her. Da jeg dro hjemmefra tok jeg med meg kunnskapen om at jeg kom til å se alle sammen igjen om 10 mnd. Jeg drar ikke herfra i samme situasjon. Jeg vet jo ikke når jeg kommer til å se alle disse fantastiske menneskene igjen, og det er trist. Forhåpentligvis blir det ikke lenge til.

Legger ved noen bilder fra Seussical. Har så utrolig mange - tok noen selv og folk har lagt ut et tonn på Facebook. Men det er bra, jo flere minner foreviget jo bedre.

Principals

Full cast

Seniors

Etter siste show

Family

Vi fant på "boktitler" til alle principals og alle seniors, som liksom skal reflektere noe som beskriver oss. Øverst til nederst er dette Dylan, Dan, Kelly, Gabe og Sarah sine bøker. Min tittel var "Why They Won't Let Me Leave" by Kristine Evenset. Hihi.