Where to begin...Flyplassen var forferdelig. Helt forjævlig å først si ha det til bestevenner<3 og så Amandasøskebarn. Klarte å holde tilbake tårene til en viss grad, men Isabellus fikk meg til å gråte til slutt, haha. Mamma, pappa og bror ble med inn i sikkerthetskontrollen. Venta litt ved gaten, og så var det på tide å si ha det til dem også. Ikke gøy. Sykt. Pappa og mamman min jooo... nei uff.
På et eller annet vis bar føttene mine meg inn på flyet, til sete 09D. Wrooong choice. Satt ved siden av to ekle mannfolk, ughh. De babla på et helt utrolig sært språk, blanding mellom norsk, dansk og finsk. Smått berusa virket de også. Han ene begynte å snakke til meg, og jeg var ikke akkurat i pratehumør. Kanskje synes de jeg var frekk. Sa ikke så veldig mye. Jeg smilte da litt. Fake a smile. Who cares, de var ekle.
Kom meg av flyet, fikk kofferten, kjøpte en baguett, gikk til Radisson Blu Hotell, opp på rommet, spise baguett og nå sitter jeg altså her. Skal sove nå, fordi jeg må opp kl halv 5 i morgen tidlig.
Isabel tok bildet da jeg fløy av gårde:
...but sometimes they come back.
På gjensyn!!
NATTA. Glad i dere hjemme♥♥
Awhh, trist å si hadet, men du kommer hjem igjen! Du kommer til å ha et awesome år, og snart e vi på samme kontinent igjen med bare to timers tidsforskjell, yay! :D God tur! <3
SvarSlett